Sporbarhet - Tracking food
foredrag av Ola Hedstein, Nortura (innovasjonsavdelingen)
Nortura:
Nortura eier Gilde og Prior
De produserer mellom 100 og 150 nye produkter hvert år (Eier bl.a. Alfathi (Halal kjøtt))
Hva vet du om maten du kjøper?
Kundene har forskjellige motiver for hvorfor de vil vite mer om maten, men i følge Nortura er en fellesnevner for dem alle er at de vil vite mer enn prisen.
"Trace and Track"
E.colisaken i 2006 var en enorm sak i Norge og en stor sak i Europa. 18 ble smittet og ett barn døde. Økonomisk gikk nesten 100 millioner kroner tapt. Det var mye data tilgjengelig som det kunne spores i, men resultatene uteble. Siden kilden til smitten var ukjent hjalp det ikke å spore i eksiterende data. Utvidet sammarbeid var akkutt nødvendig og sporbarhet ble virkelig satt på dagsorden.
Hvorfor trenger man å spore maten?
Katastrofe og frykt er særlig drivende midt i en krise (som i 2006). Men blir skjeldent tatt hensyn til før katastrofen er et faktum. Dessuten dimensjonerer man ofte ikke systemer for å dekke den værst tenkelige katastrofen.
Effektivitet er drivende i gode tider og øker kvaliteten i distribusjonen. Dette er særlig økonomene glade i og det er lett å få gjennomslag for ideer som gir bedre økonomi.
Teknologien kan brukes til økt nisjeproduksjon i en stor bedrift. Dette muligjør økt kreativitet og kan gjøre at særønsker kan etterkommes i større grad. Dette er med på å øke antall produkter på markedet.
Men sporingssystemene må oppfylle mer enn det som er kravet fra kontrollmyndigheter, ellers blir de ikke gode (kanskje pga. manglende følelse av eierskap og styring på systemet).
Gode databaser har vært tilgjengelig i lang tid. Men disse har ikke vært knyttet sammen. Noe jeg tror naturlig vil gi en masse synergieffekter.
Startpunktet for sporingen i Norge er den offisielle husdyrdatabasen som gir en unik id til alle dyr i norge. Oppgaven til sporingssytemene er å ta vare på den identiteten gjennom hele foredlingen.
Rent teknisk er ikke sporingen så vanskelig: Bonde - Slakter - Skjæring - Foredling - Distrubisjon - Kunde: En RFID tag på produktet er den sporbare enheten.
Sporing av sau og lam.
Kombinasjon av RFID/Radiomerking og GPS effektiviserEr samling av flokken og håndtering av flokken på vei gjennom slakteriet. Fysisk sortering av flokkene blir dermed unødvendig. Det forventes at dette vil føre til bedre kontroll av flokken på beite.
Det viktige her er at sporinga fra beite til produkt kan føre til merverdi på sluttproduktene (genser med bilde av sauen ulla kom fra blir vist som ett eksempel). Sporinga er med på å garantere ektheten til lokale produkter (som f.eks. spekeskinke fra voss). Dette er avgjørende for eksport til europeiske land med sterke eksisterende merkevarer.
I følge Nortura kan RFID revolusjonere matindustrien. Det vil føre til bedret matsikkerhet, bedre logistikk og automatisering samt økte verdier i hele kjeden.
eSporing (Statlig prosjekt)
Vår matavarelovgivning er helt lik i Norge som i EU. Alle aktørene i matvareindustrien er samlet under denne paraplyen for å jobbe med sporingsløsninger. Prosjektet arbeider med å utvide grunndatabasene (helt ned til lokalisering av gulerøtter!). Genetisk sproing via Biobanker er også en del av prosjektet.
Produktinformasjon via en QR-Etikett vil kunne gi forbruker relevant informasjon om innholdet det enkelte produkt. Dette kobler produktet til opphav via internett som gir utvidede muligheter for kommunikasjon med forbruker. Dette er teknologi som allerede eksisterer og vil lett kunne knyttes opp mot sporingen av mat. (Eller evt. erstattes med RFID?)
Q/A:
Q:Hva er komplisert å spore?
A:Pølser er lett, det kompliserte er at i hele kjeden er det mange aktører som er ansvarlig for data. Samkjøring av disse dataene er komplisert, men ikke teknisk vanskelig. Men utfordringen ligger i at det må gjøres...
Q:Er det noen form for begrensinger på hvilken informasjon som kan være tilgjengelig?
A: Kuer blir etterhvert også koblet til vetrinærdata. Tidligere var også bondens personopplysninger knyttet til dyra, men dette er nå omgjort til at det er bondens firma som blir knyttet til disse opplysningene.
(Det nevnes at opptil 150 gårdsbruk kan være involvert i en wienerpølse)
Q:Hva mener Nortura er best egnet som utbytte og ekstraservice til kunden av sporingstjenesten?
A:Oppskrifter slår best an blandt forbrukerne, blir det påstått. Spesifikke oppskrifer til ditt kjøttstykket er populært. Oversikt over allergener. Din egen profil med dine allergier (finnes online på Gilde.no allergentest). Økologi er også aktuellt tema for hvert enekelt produkt.
Q:Hva vil dette føre til for produsenter og forbrukere?
A:De ekslusive produktene vil få et marked. Håpet er økt fokus på kvalitet og innhold fremfor pris. Men om dette blir tilfellet er heller tvilsomt.
Q:Hva vil sporing og "point of sale" informasjon til sluttbruker koste?
A:Kostnadene på dette sluttleddet vil hovedsakelig ligge hos produsent ikke hos forbruker. Men telenor vil ta penger for kommunikasjonen.
Q: Hva med scenario: Google Earth > peke på sau > bestill til jul > denne vil jeg spise?
A: Allerede eksisterer lignende med kalkuner, men da ved at kunden kommer å peker på en hos bonden..
Q: Vil dataene være fritt tilgjengelige?
A: Eierskap til data er en utfordring. Nortura vil gjerne utvikle kommersielle modeller rundt dataene. Men noen data vil lovpålagt være tilgjengelig for kunden.
Oppfordring fra Ola:
Hva kunden vil ha av informasjon er de svært interessert i å få tilbakemelding på.
Q:Siden antall bønder går ned, holder produksjonen seg oppe?
A:Forbruket av kjøtt har gått svært mye opp. Selv om produksjonen øker, øker etterspørselen mer. Spesiellt i sauebransjen. Ingen andre land har vårt produkt med sau fra høyfjellet så den er det viktig å beholde. Men det er en utfordring.
Ordforklaring:
eSporing - Nasjonalt prosjekt for sporing av mat.
RFID - Verktøy for å holde oversikt over produktenes historie.
GPS - I denne sammenheng brukes til å overvåke dyr på beite migrasjonsmønster til evt. smittekilder (f.eks. fugleinfluensa)
/update: Artikkel om temaet på dagbladet/gemeni
Nortura:
Nortura eier Gilde og Prior
De produserer mellom 100 og 150 nye produkter hvert år (Eier bl.a. Alfathi (Halal kjøtt))
Hva vet du om maten du kjøper?
Kundene har forskjellige motiver for hvorfor de vil vite mer om maten, men i følge Nortura er en fellesnevner for dem alle er at de vil vite mer enn prisen.
"Trace and Track"
E.colisaken i 2006 var en enorm sak i Norge og en stor sak i Europa. 18 ble smittet og ett barn døde. Økonomisk gikk nesten 100 millioner kroner tapt. Det var mye data tilgjengelig som det kunne spores i, men resultatene uteble. Siden kilden til smitten var ukjent hjalp det ikke å spore i eksiterende data. Utvidet sammarbeid var akkutt nødvendig og sporbarhet ble virkelig satt på dagsorden.
Hvorfor trenger man å spore maten?
Katastrofe og frykt er særlig drivende midt i en krise (som i 2006). Men blir skjeldent tatt hensyn til før katastrofen er et faktum. Dessuten dimensjonerer man ofte ikke systemer for å dekke den værst tenkelige katastrofen.
Effektivitet er drivende i gode tider og øker kvaliteten i distribusjonen. Dette er særlig økonomene glade i og det er lett å få gjennomslag for ideer som gir bedre økonomi.
Teknologien kan brukes til økt nisjeproduksjon i en stor bedrift. Dette muligjør økt kreativitet og kan gjøre at særønsker kan etterkommes i større grad. Dette er med på å øke antall produkter på markedet.
Men sporingssystemene må oppfylle mer enn det som er kravet fra kontrollmyndigheter, ellers blir de ikke gode (kanskje pga. manglende følelse av eierskap og styring på systemet).
Gode databaser har vært tilgjengelig i lang tid. Men disse har ikke vært knyttet sammen. Noe jeg tror naturlig vil gi en masse synergieffekter.
Startpunktet for sporingen i Norge er den offisielle husdyrdatabasen som gir en unik id til alle dyr i norge. Oppgaven til sporingssytemene er å ta vare på den identiteten gjennom hele foredlingen.
Rent teknisk er ikke sporingen så vanskelig: Bonde - Slakter - Skjæring - Foredling - Distrubisjon - Kunde: En RFID tag på produktet er den sporbare enheten.
Sporing av sau og lam.
Kombinasjon av RFID/Radiomerking og GPS effektiviserEr samling av flokken og håndtering av flokken på vei gjennom slakteriet. Fysisk sortering av flokkene blir dermed unødvendig. Det forventes at dette vil føre til bedre kontroll av flokken på beite.
Det viktige her er at sporinga fra beite til produkt kan føre til merverdi på sluttproduktene (genser med bilde av sauen ulla kom fra blir vist som ett eksempel). Sporinga er med på å garantere ektheten til lokale produkter (som f.eks. spekeskinke fra voss). Dette er avgjørende for eksport til europeiske land med sterke eksisterende merkevarer.
I følge Nortura kan RFID revolusjonere matindustrien. Det vil føre til bedret matsikkerhet, bedre logistikk og automatisering samt økte verdier i hele kjeden.
eSporing (Statlig prosjekt)
Vår matavarelovgivning er helt lik i Norge som i EU. Alle aktørene i matvareindustrien er samlet under denne paraplyen for å jobbe med sporingsløsninger. Prosjektet arbeider med å utvide grunndatabasene (helt ned til lokalisering av gulerøtter!). Genetisk sproing via Biobanker er også en del av prosjektet.
Produktinformasjon via en QR-Etikett vil kunne gi forbruker relevant informasjon om innholdet det enkelte produkt. Dette kobler produktet til opphav via internett som gir utvidede muligheter for kommunikasjon med forbruker. Dette er teknologi som allerede eksisterer og vil lett kunne knyttes opp mot sporingen av mat. (Eller evt. erstattes med RFID?)
Q/A:
Q:Hva er komplisert å spore?
A:Pølser er lett, det kompliserte er at i hele kjeden er det mange aktører som er ansvarlig for data. Samkjøring av disse dataene er komplisert, men ikke teknisk vanskelig. Men utfordringen ligger i at det må gjøres...
Q:Er det noen form for begrensinger på hvilken informasjon som kan være tilgjengelig?
A: Kuer blir etterhvert også koblet til vetrinærdata. Tidligere var også bondens personopplysninger knyttet til dyra, men dette er nå omgjort til at det er bondens firma som blir knyttet til disse opplysningene.
(Det nevnes at opptil 150 gårdsbruk kan være involvert i en wienerpølse)
Q:Hva mener Nortura er best egnet som utbytte og ekstraservice til kunden av sporingstjenesten?
A:Oppskrifter slår best an blandt forbrukerne, blir det påstått. Spesifikke oppskrifer til ditt kjøttstykket er populært. Oversikt over allergener. Din egen profil med dine allergier (finnes online på Gilde.no allergentest). Økologi er også aktuellt tema for hvert enekelt produkt.
Q:Hva vil dette føre til for produsenter og forbrukere?
A:De ekslusive produktene vil få et marked. Håpet er økt fokus på kvalitet og innhold fremfor pris. Men om dette blir tilfellet er heller tvilsomt.
Q:Hva vil sporing og "point of sale" informasjon til sluttbruker koste?
A:Kostnadene på dette sluttleddet vil hovedsakelig ligge hos produsent ikke hos forbruker. Men telenor vil ta penger for kommunikasjonen.
Q: Hva med scenario: Google Earth > peke på sau > bestill til jul > denne vil jeg spise?
A: Allerede eksisterer lignende med kalkuner, men da ved at kunden kommer å peker på en hos bonden..
Q: Vil dataene være fritt tilgjengelige?
A: Eierskap til data er en utfordring. Nortura vil gjerne utvikle kommersielle modeller rundt dataene. Men noen data vil lovpålagt være tilgjengelig for kunden.
Oppfordring fra Ola:
Hva kunden vil ha av informasjon er de svært interessert i å få tilbakemelding på.
Q:Siden antall bønder går ned, holder produksjonen seg oppe?
A:Forbruket av kjøtt har gått svært mye opp. Selv om produksjonen øker, øker etterspørselen mer. Spesiellt i sauebransjen. Ingen andre land har vårt produkt med sau fra høyfjellet så den er det viktig å beholde. Men det er en utfordring.
Ordforklaring:
eSporing - Nasjonalt prosjekt for sporing av mat.
RFID - Verktøy for å holde oversikt over produktenes historie.
GPS - I denne sammenheng brukes til å overvåke dyr på beite migrasjonsmønster til evt. smittekilder (f.eks. fugleinfluensa)
/update: Artikkel om temaet på dagbladet/gemeni
Kommentarer
Legg inn en kommentar